Vikingtidsmuseet

Museets plassering mellom hovedaksen mot fjorden; Huk aveny og dagens Vikingskipsmuseum tydeliggjør det nye museet som nytt hus for hovedattraksjonene vikingskipene med gravfunn. Fasader mot vestibyle og café heves over nivået på gatenivå slik at inngangsmotiv tydeliggjøres, og forplassen blir et attraktivt uteareal.

Dekker over utstillingsarealer med de to store Vikingskipene heves og danner amfier henvendt mot plassen. 

Museet fremstår som en myk og lav landskapsform i naturstein som gir assosiasjoner til nordiske glattskurte svaberg, hav og kystlinje.

 I byggets indre er taket en lys og bølget «himmel» som omfavner hele museets interiør. Arkitekturen henspiller på nordisk natur med publikumsramper formet som ferdselsårer lagt inn i terrenget. Vikingskipene ligger fritt ut fra «terrengveggene». De vertikale bånd av bronse i glassfasader gir et indirekte og diffust lys til utstillingsrommene som lyset blir en skog.

Vikingene gjorde mange solobservasjoner, og brukte kunnskap om solas bane over himmelen på ulike årstider og breddegrader i sin navigasjon. Kurver i himling og glassfasader gir referanse til solens bevegelse over himmelen.